Folk krangler om 0,2 prosentpoeng i fondskostnad. Hyggelig hobby. Spareraten – andelen av inntekten som faktisk blir investert etter skatt og forbruk – er spaken som flytter årtier.
Enkel modell, ærlig begrensning
Jo høyere sparerate, jo færre år trenger du før formuen kan bære forbruket – forutsatt at avkastning, skatt og forbruk holder seg i nærheten av det du modellerer. Det er ikke magi. Det er mindre tid med negativ eller lav netto sparing.
Amerikanske tommelfingerregler (MMM og venner) viser dette greit. De glemmer ofte å si: i Norge er «netto» etter trinnskatt, trygdeavgift og det du faktisk har igjen til forbruk – og senere etter formuesskatt i uttaksfasen.
Hva du legger inn i kalkulatoren
Draupne ber om bruttolønn, forbruk og formue – ikke en ferdig «sparerate»-prosent. Motoren regner skatt underveis (to skattegrunnlag). Du slipper å gjette deg fram til et amerikansk «savings rate»-tall som ikke finnes på skattemeldingen.
Hvis du vil føle spaken: endre forbruk eller inntekt og se frihetsåret hoppe. Det er poenget med «ett år til» også – tid i jobb er en sparerate i forkledning.
Det jeg er utålmodig med
«Bare øk inntekten» uten å se på forbruk. «Bare kutt avocado» uten å se på boliglån. Spareraten er differansen. Pirk på den siden som faktisk er stor hos deg. Jeg kjenner ikke deg. Kalkulatoren gjør det heller ikke – den regner på tallene du gir.